4 - Syndefallet

Satan var fast bestemt på å fortsette sin kamp om herredømmet i dette universet. Hvis alle vesener i kjærlighet skal kunne utbryte "Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene" (Åp 15:3), så må alle se hva konsekvensene av synd er. Alle vesener er nødt til å se hva satans prinsipper og opprør mot Gud fører til, og derfor måtte Gud gi ham spillerom.

Selvom slaget om himmelen var vunnet og satan "ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham" (Åp 12:9), så var ikke hele krigen vunnet enda. Satan pønsket ut en slu plan.

Menneskene ble ikke tvunget til å følge Gud
Adam og Eva ble informert om satan og hans opprør, men fikk samtidig mulighet til å velge ondskapens vei hvis de ville. Måten Gud gav dem mulighet til å velge var ved å plassere et spesielt tre i Edens hage:

Treet som gav kunnskap om godt og ondt

1 Mos 2:16-17 - Og Herren Gud ga mennesket dette budet: "Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø."

Ved å spise av treet ville Adam og Eva få innsikt i satans opprørske tanker (ondt). Dersom de skulle velge dette, ville det bli "funnet urett hos" (Esek 28:15) dem, på samme måte som hos satan. De ville dermed synde mot Gud dersom de valgte å spise av frukten. "Syndens lønn er døden" (Rom 6:23). Synd er så alvårlig at den naturlige konsekvensen av det (lønnen) er en evig utslettelse (død). Dersom Adam og Eva skulle spise av frukten var det faktisk meningen at de skulle bli evig utslettet den samme dagen. Dette visste satan.

Krigen fortsetter på jorden
Satan visste at Gud elsket menneskene så høyt at hvis han fikk dem over på sitt lag ville han ha et ess i ermet i kampen mot Gud. Han visste at dersom han skulle være hersker i universet måtte han vinne undersåttene over på sin side, og samtidig sverte Guds navn. Derfor skapte seg om til en slange og kom på besøk i Edens hage:

På egenhånd har vi mennesker vanskeligere for å motstå fristelser. Eva var intet unntak da hun møtte fienden uten ektemannen ved sin side. 

1 Mos 3:1 - Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

Det at slangen kunne snakke gjorde Eva nysgjerrig

Satan fortsetter her på samme måte som han gjorde da han samlet engler på sin side i himmelen. "Har Gud virkelig sagt ..." sa han, og på denne måten sår han mistro til Guds prinsipper og handlemåter. Eva ble svært overasket da oppdaget at denne slangen kunne snakke, og begikk seg inn på en samtale med ham: 

1 Mos 3,2-3 - Kvinnen sa til slangen: "Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø."

Til å begynne med virker hun sikker på at det Gud hadde sagt var det beste, men satan gav seg ikke så lett: 

1 Mos 3:4 - Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø! 

Gud er den eneste som kan gi liv. Tanken om at "Dere ikke
kommer til å dø" flyttet livsavhengigheten vekk fra Gud.

Her serverer satan en blank løgn. Gud hadde sagt at de kom til å dø, og satan sier det stikk motsatte. Det er ikke uten grunn at bibelen fastslår at satan "er en løgner og løgnens far" (Joh 8:44). Satan fortsatte med sine løgner ovenfor Eva:

1 Mos 3:5 - Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."

Han påstår at Gud har holdt noe tilbake fra Adam og Eva, som egentlig ville være til det beste for dem. Han påstår at de ville bli som Guder, og appelerer til egenrådighet og uavhengighet fra "den eneste sanne Gud" (Joh 17:3).

1 Mos 3:6-7 - Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet - et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.

På samme måte som det er spenning rundt saksgangen i
en rettsak her på jorden, var det stor spenning blandt engler
og vesener om hvordan Gud ville takle denne situasjonen.

I dette øyeblikket valgte menneskene å ta avstand fra Gud, og med en gang følte de seg skyldige og nakne. Satan og hans engler jublet over denne seieren.

Et univers i sjokk
Nyhetene om menneskenes fall gikk som ild i tørt gress, og en dyster stemning senket seg over alle skapninger i universet. Alle lurte på det samme: "Hvordan vil Gud håndtere dette"?