Fra syndefallet og frem til Jesus blir født går det omtrent 4000 år. Noen synes kanskje det er litt merkelig at Gud lar det gå så lenge før Jesus kom. Men Gud var ikke uvirksom i denne perioden. Han virket gjennom enkeltmennesker og nasjoner, idet han styrte begivenhetenes gang. Han ledet også mennesker til å skrive ned historiene om dem, og det er disse som vi i dag finner i bibelen.
Profetene og de bibelske skribentene ble inspirert av Gud når de skrev ned sine tekster.
2 Pet 1:21 - For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.
Alt som er skrevet ned i bibelen dette skulle lære mennskene viktige ting de måtte forstå for å gripe tak i frelsesplanen. For at vi fullt ut skal forstå hvorfor Jesus egentlig kom til jorden, trenger også vi å lese disse historiene. Bibelen er dermed ikke bare en gammel historiebok, men den eneste kilden til den sanne forståelsen av frelsen.
2 Tim 3:16 - Hver bok i Skriften er innblåst(inspirert) av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd
Frelsesplanen ble åpenbart i en kort setning til Adam og Eva
Planen som Jesus hadde fremsagt er skrevet ned i bibelen:
Jes 53:5 -
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre
misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår
har vi fått legedom.
Jesus - mer enn en syndebukk
En viktig del av planen var at jesus ville ikke bare
ta vår skyld på seg, men at han også ville gi oss legedom. Gjennom hans
liv, ville han ved sitt eksempel vise oss et liv uten synd. Hvis mennesker kom til tro på ham ville han gi dem kraft til å motstå den
ondes fristelser. På denne måten ville de også bli satt i stand til å leve det livet han levde.
Dette åpenbarte han også for Adam og Eva da han møtte dem i hagen etter
syndefallet:
1 Mos 3:15 - Jeg vil
sette fiendskap mellom deg(slangen) og kvinnen, mellom din ætt og
hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl."
Åpenbaringen fremstiller satans raseri og ønske om
å ta knekken på Jesus så snart han ble født
Slik de var i dem selv var det ikke fiendskap mellom
satan(slangen) og dem. Deres natur var blitt korupt og de hadde en
dragning mot det onde. Men gjennom
denne gjenløsningsplanen ville Jesus tilby menneskene sin kraft til
seier over synd "i kraft av lammets blod" (Åp 12:11).
Satans raseri
Satan på sin side ville prøve å forhindre Jesus i å leve et syndfritt liv på jorden. Dersom han ville lykkes i dette ville frelsesplanen mislykkes. Han begynte derfor å legge planer for hvordan han best kunne spille ut sine kort i forkant av Jesu fødsel. I åpenbaringsboken står det følgende om satans djevelse iver idet Jesus ble født:
Åp 12:4 - Draken stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født.
Det skulle likevel ta omtrent 4000 år mellom syndefallet og Jesu fødsel, og i mellomtiden skulle det skje en hel del som er av stor betydning.
Jesus samtalte lenge med Faderen før de fattet en endelig
besluttning om hva frelsesplanen skulle innebære
Menneskets fall fylte himmelen med sorg. Englene som før hadde lovprist Gud isang sluttet å synge i denne stunden. Jesus gikk inn til Faderen, og sammen snakket de om hvordan de skulle løse problemet. Jesus elsket menneskene høyt og talte deres sak.
Jesus foreslo den eneste planen som var mulig for å berge menneskene. Han måtte gi "avkall på sitt eget", ta "på seg tjenerskikkelse" og bli "mennesker lik". Som menneske ville han måtte bli "lydig til døden, ja, døden på korset"(Fil 2:7-8), og på denne måten ville han "gi sitt liv som løsepenge for mange." (Mark 10:45).
Bare Jesus kunne ta straffen på seg
Menneskene hadde forbrutt seg mot Guds lov, og trengte en som kunne bære deres skyld og straff. Bare en som var like hellig, og i sin forstod hva et brudd på denne loven innebar, kunne ta straffen. Denne innsikten hadde bare Jesus, lovgiveren selv. Han visste hva han gjorde da han valgte å ta menneskenes skyld på seg. Dersom en engel skulle tatt Jesu oppgave istedet, ville han ikke fullt ut forstå hva han gjorde da han ofret seg selv. For at overføringen av synd, juridisk sett skulle være riktig måtte dermed universets konge og hersker selv stige ned å ta straffen.
Et vanskelig valg for Faderen
Det var ikke lett for Faderen og gi slipp på sin dyrebare sønn, men til slutt ble resultatet:
Joh 3:16 - For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Satan var svært fornøyd med å få Jesus til å forlate
sin trone og bli menneske
Jesus kom ut fra møtet med Faderen og annonserte planen for alle englene. Til å begynne med kunne de ikke tro det de hørte. Skulle han, universets konge som hadde alt, forlate himmelen stå "fram som et mennesken" og "fornedre seg selv" (Fil 2:7-8)? Jesus sa at han ville bli "ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på" (Jes 53:3). Etterhvert som Jesus gav englene mer innsikt i planen forstod de hvordan dette kunne gjennopprette den falne menneskeslekten. Dette fylte dem med glede og de gjenopptok lovsangen i himmelen. En triumf for satan
Satan jublet like mye da han forstod at han hadde klart å få Jesus til å forlate tronen sin i himmelen. Han ville nå sette alle kluter til for å hindre Jesus i å lykkes i sitt oppdrag på jorden.
Satan var fast bestemt på å fortsette sin kamp om herredømmet i dette universet. Hvis alle vesener i kjærlighet skal kunne utbryte "Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene" (Åp 15:3), så må alle se hva konsekvensene av synd er. Alle vesener er nødt til å se hva satans prinsipper og opprør mot Gud fører til, og derfor måtte Gud gi ham spillerom.
Selvom slaget om himmelen var vunnet og satan "ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham" (Åp 12:9), så var ikke hele krigen vunnet enda. Satan pønsket ut en slu plan.
Menneskene ble ikke tvunget til å følge Gud
Adam og Eva ble informert om satan og hans opprør, men fikk samtidig mulighet til å velge ondskapens vei hvis de ville. Måten Gud gav dem mulighet til å velge var ved å plassere et spesielt tre i Edens hage:
Treet som gav kunnskap om godt og ondt
1 Mos 2:16-17 - Og Herren Gud ga mennesket dette budet: "Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø."
Ved å spise av treet ville Adam og Eva få innsikt i satans opprørske tanker (ondt). Dersom de skulle velge dette, ville det bli "funnet urett hos" (Esek 28:15) dem, på samme måte som hos satan. De ville dermed synde mot Gud dersom de valgte å spise av frukten. "Syndens lønn er døden" (Rom 6:23). Synd er så alvårlig at den naturlige konsekvensen av det (lønnen) er en evig utslettelse (død). Dersom Adam og Eva skulle spise av frukten var det faktisk meningen at de skulle bli evig utslettet den samme dagen. Dette visste satan.
Krigen fortsetter på jorden
Satan visste at Gud elsket menneskene så høyt at hvis han fikk dem over på sitt lag ville han ha et ess i ermet i kampen mot Gud. Han visste at dersom han skulle være hersker i universet måtte han
vinne undersåttene over på sin side, og samtidig sverte Guds
navn. Derfor skapte seg om til en slange og kom på besøk i Edens hage:
På egenhånd har vi mennesker vanskeligere for å motstå fristelser. Eva var intet unntak da hun møtte fienden uten ektemannen ved sin side.
1 Mos 3:1 - Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"
Det at slangen kunne snakke gjorde Eva nysgjerrig
Satan fortsetter her på samme måte som han gjorde da han samlet engler på sin side i himmelen. "Har Gud virkelig sagt ..." sa han, og på denne måten sår han mistro til Guds prinsipper og handlemåter. Eva ble svært overasket da oppdaget at denne slangen kunne snakke, og begikk seg inn på en samtale med ham:
1 Mos 3,2-3 - Kvinnen sa til slangen: "Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø."
Til å begynne med virker hun sikker på at det Gud hadde sagt var det beste, men satan gav seg ikke så lett:
1 Mos 3:4 - Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø!
Gud er den eneste som kan gi liv. Tanken om at "Dere ikke
kommer til å dø" flyttet livsavhengigheten vekk fra Gud.
Her serverer satan en blank løgn. Gud hadde sagt at de kom til å dø, og satan sier det stikk motsatte. Det er ikke uten grunn at bibelen fastslår at satan "er en løgner og løgnens far" (Joh 8:44). Satan fortsatte med sine løgner ovenfor Eva:
1 Mos 3:5 - Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."
Han påstår at Gud har holdt noe tilbake fra Adam og Eva, som egentlig ville være til det beste for dem. Han påstår at de ville bli som Guder, og appelerer til egenrådighet og uavhengighet fra "den eneste sanne Gud" (Joh 17:3).
1 Mos 3:6-7 - Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet - et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
På samme måte som det er spenning rundt saksgangen i
en rettsak her på jorden, var det stor spenning blandt engler
og vesener om hvordan Gud ville takle denne situasjonen.
I dette øyeblikket valgte menneskene å ta avstand fra Gud, og med en gang følte de seg skyldige og nakne. Satan og hans engler jublet over denne seieren.
Et univers i sjokk
Nyhetene om menneskenes fall gikk som ild i tørt gress, og en dyster stemning senket seg over alle skapninger i universet. Alle lurte på det samme: "Hvordan vil Gud håndtere dette"?
Setningen "La oss skape ..." vitner om at
Guddommen består av mer enn én person
Samtidig som opprøret i himmelen hadde pågått, hadde Gud planlagt å skape Jorden. Satan ble ikke rådført, og dette førte til at han ble ytterligere sjalu. Gud valgte likevel å gjennomføre sine. Jesus sa til Faderen og Den Hellige Ånd:
1 Mos 1:26 - Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Den første uken i jordens historie
Gud skapte Jorden på seks bokstavelige dager og hvilte på den syvende. Disse dagene er akkurat slik som vi kjenner til "dager" bestående av tidsrom på 24 timer. Gud skapte tid og rom på denne måten, og det er derfor uken i dag består av syv dager. For dager, måneder og år skapte Gud sol og måne for å kontrolere, men syv-dagers uken har ingen slik kontrolerende faktor. Kun fordi Gud skapte på seks dager og hvilte på den syvende inneholder uken nettopp så mange dager. For hver skapelsesdag ble det skapt noe nytt:
1. dag: Lys og mørke (1 Mos 1:3-5)
2. dag: Hav og luft (1 Mos 1:6-8)
3. dag: Tørt land og vegetasjon (1 Mos 1:9-13)
4. dag: Sol og måne (1 Mos 1:14-19)
5. dag: Fugler og fisker (1 Mos 1:20-23)
6. dag: Dyr og mennesker (1 Mos 1:24-31)
7. dag: Sabbaten, hviledagen (1 Mos 2:2-3)
Uten å være tvetydig, forteller Bibelen dermed ganske enkelt at:
1 Mos 2:1 - Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.
1 Mos 2:4 - Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt
Gud brukte verken evolusjon eller big bang. Han skapte rett og slett alt fiks ferdig! Gud er en skapende Gud og når han sier noe så taler han det inn i eksistens:
Sal 33:9 - Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.
Det var en slik Gud som talte Jorden inn i eksistens på seks dager.
En jord uten ondskap
Etter å ha skapt alt dette så Gud "på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt!" (1 Mos 1:31). Her fantes det ingen død, ingen lidelse og ingenting vi vil kalle ondt. Dyr, planter og mennesker levde i harmoni med hverandre. Menneskene utstrålte Guds bilde, og man fikk innblikk i hans karaktertrekk når man så på dem.
Ekteskapet ble innstiftet i skapelsen,
og har holdt seg helt til den dag i dag
1 Mos 1,27 - Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
Ekteskapet ble innstiftet i Edens hage og er noe
som Gud selv gav som en gave til menneskene.
1 Mos 2:24 - Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
Når Adam og Eva på denne måten elsket hverandre i ekteskapet, skulle de få oppleve hvordan "Gud er kjærlighet" (1 Joh 4:8). Gjennom skapelsen har Gud laget mange ting som skal gjøre at vi kan bli bedre kjent med ham. Men selvom det lykkelige paret skulle nyte hverandres nærvær, så skulle de ikke være uvirksomme:
1 Mos 2:15 - Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
Adam og Eva ble satt til å forvalte naturen i Edens hage
Menneskene ble altså i utgangspunktet skapt til å være forvaltere av naturen. De skulle pleie og stelle med Hagen. Dette var fremtiden som lå foran dem. Gud gav dem også mulighet til å få innblikk i hans skapende kraft:
1 Mos 1:28 - Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!
Slike mirakler kan foreldre fremdeles oppleve i dag, når nytt liv blir til. Enhver fødsel vitner om Gud skaperen som gir liv!
Satan ville ødelegge idyllen
Desverre for Adam og Eva lurte satan i bakgrunnen, og de ble advart mot dette. Selvom de visste om fienden kunne de ikke være helt trygge. Satan la en slu plan om å få menneskene med i opprøret mot Gud.
